Hva er kremasjon?
Kremasjon (av lat. cremo «forbrenne», «brenne opp»), også kalt likbrenning, er prosessen der den døde brennes og asken samles i en urne. Brenneprosessen tar cirka en time og foregår i olje eller gassfyrte insineratorovner som har en forbrenningstemperatur mellom 760-1150 °C. Asken blir plassert i en urne sammen med en identifikasjonsbrikke.
Når kisten ankommer krematoriet uten følge av etterlatte, settes den på et vakkert kisterom sammen med øvrige kister som venter på kremasjon. En kremasjon foretas tidligst 3 dager etter dødsfallet alternativt før dersom det foreligger tillatelse fra politiet. Kistedekorasjonene blir værende på kisten helt fram til og under kremasjon. Blomstene kan også tas av og legges på det stedet de etterlatte har ønske om.
Den moderne kremasjonsbevegelsen i Norge startet på slutten av 1800-tallet som en reaksjon på helsespørsmål og plassbehovet i de voksende byene. Det første krematorium ble bygget i Bergen i 1907.
Kremasjon i jernalder og gravplass siden romertiden
Interessante funn på tomta til Vestfold krematorium.
Enkelte steder er det fortsatt mulig å se fortidens monumentale gravmarkeringer. En av disse bevarte gravhaugene lå på Tassebekk, på grensen mellom Stokke og Sandefjord i Vestfold. I forbindelse med utbyggingen av ny E18 og byggingen av krematoriet, ble haugen sommeren 2009 undersøkt av arkeologer. Utgravningen var en sjelden anledning til å sikre kunnskap om fortidens gravskikk på Raet og avdekket både en grav fra romertiden og en en branngrav (kremasjon) fra jernalderen.